Geografi
Etiopia, tidligere Abyssinia ligger i Øst-Afrika, ved Afrikas Horn. Landet mistet alle sine havner da nabolandet Eritrea ble selvstendig i 1993. Folketallet i Etiopia er i størrelsesorden 75 og 80 millioner. Disse er fordelt på flere stammer, med Oromia og Amara som de to største.

Etiopia består av flere høylands platåer som deles av Great Rift Valley. Laveste punkt er Danakil som ligger 125 m under havoverflaten, med høyeste punkt Ras Dejen på 4533 moh. I landets nordlige og sørlig deler ligger i all hovedsak kaffedistriktene. Landet har tropisk klima. Etiopias geografi, topografi, jordsmonn, klima og ikke minst biologiske mangfold har ført til at det finnes en rekke helt forskjellige smaksretninger innenfor kaffe. Harrar, Yirgacheffe, Sidamo (stort sett kun vasket) og Limu er blant de vanligste, men noen ganger dukker det opp Nekempte, Bebeka, Kaffa og Geisha.

Politikk
Siden Eritreas uavhengighet, har Etiopia stått ovenfor en rekke vanskelige økonomiske problemer og er i dag et av de fattigste landene, og det mest underutviklede i hele Afrika. Krigshandlinger samt stadige tørke har ført til gjentatte sultekatastrofer. Landets økonomi er i all hovedsak forankret i jordbruk, som står for ca 45 % av bruttonasjonalprodukt, 90 % går til eksport, og utgjør 80 % av total arbeidskraft. Som for så mange andre nasjoner i Afrika og den tredje verden, er Etiopia meget avhengig av kaffehandelen, som generer over 60% av dets totale eksport fortjenesten.

Historie
Etiopia har blitt tildelt tittelen ”kaffens opprinnelsesland”. Sannsynligvis ble den oppdaget i provinsen Kaffa. Vi vet ikke når kultiveringen av kaffe startet, men den ble dyrket i Jemen på 1400-tallet, og ble tatt i bruk som drikk i samme epoke. I det 10. århundre hadde nomader fra Galla stammen i Etiopia oppdaget verdien av kaffen, men ble ansett som mat og ikke en drikk, som i dag. De knuste kaffebønnene og bærene og blandet dette med dyrefett, og nyttet det som matrasjoner på deres vandringer.

Etiopia er det eneste landet i Afrika som aldri har vært en europeisk koloni. Det var mye kontakt mellom Etiopia og Europa, helt frem til konflikt mellom misjonærer og etiopiske styresmakter førte til at kontakten mellom Etiopia og omverden nesten opphørte.

Handel
Størstedelen av befolkningen jobber innen jordbruk og er småbønder. Kaffe er den klart viktigste delen av jordbruket og den største handelsvaren for Etiopia. I dag er det ca 12 millioner kaffebønder i Etiopia, med en årlig produksjon rundt 5,7 millioner sekker.

Ved slutten av 1800-tallet begynte de nye kolonimaktene i Øst-Afrika å plante kaffe basert på bær de hadde med seg fra blant Jemen, Sentral- og Sør-Amerika og Etiopia. Omtrent på samme tid skjedde det en annen kaffeoppdagelse, også i Øst-Afrika. Den botaniske varianten Robusta ble oppdaget. Den var resistent mot sykdommer, kunne dyrkes i lavere høyder og gav bedre avling.

Dette medførte en merkbar konkurransen for etiopiske farmere. Det Franske Øst-India selskapet begynte å importere direkte fra Jemen, samtidig som de startet kaffeproduksjonen på øya Bourbon. Andre afrikanske land som Angola, Kenya og Madagaskar begynte også å produsere kaffe, og ved begynnelsen av 1960, var Robustaproduksjonen i Afrika, fire ganger større enn Arabica kaffe. Arabica er den naturlig hjemmehørende botanisk varianten som dyrkes i Etiopia, og overproduksjonen av Robusta skapte problemer.  

Nøkkelord; Etiopia, historie, kaffehandel, geografi, Harrar, Yirgacheffe, Sidamo, LimuKaffe, Etiopia, kaffeimport, kaffeproduksjon kaffeeksport