Verden visste lite om bønnetypen geisha før i 2004, da en smaksoppdagelse fant sted i Panama. Kaffegården Hacienda la Esmeralda, som nå har blitt svært berømt, hadde kjøpt kaffefrø fra planten geisha og dyrket frem geishatrær på gården. Den gang var det i hovedsak en kaffeplante kjent for å ha god sykdomsresistens, som derfor var gunstig å dyrke. Frem til 2004 hadde kaffebærene fra geishatrær blitt blandet med kaffebær fra andre kaffetrær på Hacienda la Esmeralda, men ble da for første gang foredlet som et helt eget parti med kaffe på gården.
Den unike smaksprofilen
Som et eget parti kom bønnetypen til sin fulle rett og det viste seg at den bød på en helt unik smak. Cupperne på Hacienda la Esmeralda var mildt sagt begeistret. Kaffen hadde en utpreget floral aroma, tydelig smak av sitrus som lime og bergamott, samt toner av fersken og mango. Den liknet mer på etiopisk kaffe enn på den typiske smaksprofilen for kaffe dyrket i Sør-Amerika, med en mer intens munnfølelse. Geisha-partiet vant konkurransen «Beste av Panama» i 2004 og satt samme år rekorden for den høyeste prisen noen gang betalt for en kaffe på auksjon.

Geisha fra Gesha
Historien om bønnetypen geisha startet imidlertid ikke i Panama og heller ikke med en japansk geisha, selv om navnet kunne tilsi det. Det er nemlig ikke så rart at smaksprofilen minner om etiopisk kaffe, for bønnetypen kommer opprinnelig fra regionen Gesha i Etiopia. Den ble funnet der allerede i 1936, da britiske konsuler hadde som mål å kartlegge bønnetyper med kommersielt potensial og samlet inn bønnetypen fra Gesha. Via Tanzania og Costa Rica tok frøene seg til Panama på 1960-tallet, og siden til Colombia og Guatemala.
Det skulle likevel ta over 40 år før bønnetypens virkelige potensial ble oppdaget og smaken skulle blomstre, og det på et helt annet kontinent enn utgangspunktet. Hvordan i-en har sneket seg inn i navnet, vites ikke sikkert, men en teori kan være at bokstaven ble lagt inn for å få et eksotisk og kjent navn.
Et mer komplekst smaksbilde
Når man dyrker en kaffeplante i en annen verdensdel enn den opprinnelig kom fra, kan man, dersom man lykkes, få et mer komplekst smaksbilde. Smaken i en kaffe blir påvirket av bønnetypen, men også det lokale mikroklimaet og jordsmonnet planten vokser i. En geisha dyrket i Sør-Amerika har vist seg å utvikle en mer kompleks kopp, sødme og kropp enn samme kaffe dyrket i Etiopia.

Kaffens champagne
Det ikke er så ofte man får anledning til å smake på en kaffe av dette kaliberet til en overkommelig pris. For en geisha er ingen hverdagskaffe. Den dyreste kaffen i verden i 2018 kostet 803 dollar per pund (ca 450 gram) og var en geisha fra Lamastus Family Estate i Boquete i Panama. I juli 2019 ble rekorden igjen knust av den samme produsenten til summen av 1029 dollar (ca 10 300 kr) per pund. Det gjør geisha til en luksusvare å regne, som kaffeekvivalenten til en flaske champagne.