Mye har skjedd med pestdoktoren siden kinesiske rotter haiket med eksotiske handelsvarer til Europa på 1300-tallet. Nebbet - som lenge inneholdt oljer, urter og roseblader - er i dag fylt med økologisk, sort te fra den sagnomsuste Yunnan-provinsen i Kina. Fra å okkupere det som er blant verdenshistoriens mest dødbringende yrker, har pestdoktoren nå en langt mer givende oppgave i livet.
Med rotter fra Kina
Sannsynligvis var det en loppebefengt gjeng rotter som tok med seg byllepesten til Europa. De antas å ha vært blindpassasjerer på kamelkaravanene med handelsvarer fra Kina. Historiens verste pestepidemi, Svartedauden, var en utilsiktet del av handelen da eksotiske varer som krydder, silke og gull ble fraktet inn den sagnomsuste Silkeveien. I sentrum for den utakknemlige jobben med å bekjempe epidemien, som reduserte verdens befolkningstall med 150 millioner på omtrent 50 år, sto pestdoktoren.
Det var lite pestdoktoren kunne gjøre med byllepesten. De var langt flinkere til å telle døde kropper enn å kurere, og hadde gjerne oppgaven med å loggføre dødsfall. Pestdoktorens hovedfunksjon ble å være vitne i forbindelse med testamenter og andre viktige dokumenter knyttet til pestofre. Risikoen som var forbundet med jobben, kombinert med den desperate stemningen som rådet i Europa, gjorde pestdoktorene ettertraktede og høyt gasjerte. De ble som regel engasjert av myndighetene i land eller byer, og kunne derfor like gjerne besøke fattige som rike. Likevel benyttet flere seg av muligheten til å kreve penger direkte fra familiene til de smittede. Medaljens bakside var pestdoktorens tilnærmet uunngåelige skjebne; som selv var å bli et offer for pesten.
"Det var lite pestdoktoren kunne gjøre med byllepesten. De var langt flinkere til å telle døde kropper enn å kurere, og hadde gjerne oppgaven med å loggføre dødsfall."
Mot sin hensikt
Selv om pestdoktoren spilte en rolle allerede under Svartedaudens inntog på 1300-tallet, gikk det flere hundre år før det mytiske kostymet så dagens lys. Det var den franske legen Charles de l’Orme (1584-1678) som blåste liv i drakten som siden er blitt en inspirasjonskilde for en lang rekke forfattere, historiefortellere og filmskapere. Formålet var å beskytte seg mot kraftig rammede pestofre som han besøkte, og det morbide utseende ble til som en følge av pestepidemienes grusomme og dødbringende natur. Selv om kostymet antas å ha virket mot sin hensikt, ved å spre smitte snarere enn å beskytte, fungerte det tilfredsstillende for l’Orme som levde til å bli 96 år. Til å være lege i 1600-tallets pestrammede Frankrike må det sies å være litt av en bragd.
"Det var den franske legen Charles de l’Orme (1584-1678) som blåste liv i drakten som siden er blitt en inspirasjonskilde for en lang rekke forfattere, historiefortellere og filmskapere."
Kostymet fra hatt til skinnstøvler
Postdoktoren bar en vidbremmet, svart hatt som var tredd godt nedover hodet. Den nebbete masken var hul og fylt med sterktduftende oljer, krydder og roseblader for å overdøve lukten av død og ubegravde lik. I maskens store, sjelløse øyeåpninger var det plassert røde glasstykker for holdt ondskapen ute. På kroppen bar pestdoktoren en heldekkende, svart drakt innsmurt i tykk voks. Under frakken var knebukser i skinn festet til høye skinnstøvler for å beskytte lysken, som gjerne var det området på kroppen som først ble angrepet.
Når pestdoktoren i dag pryder vår Black Tea er den pakket inn i flere lag med symbolverdi. Den sorte teen på innsiden er en kinesisk importvare med motsatt fortegn av 1300-tallets byllepest. Mens den originale pestdoktorens krumme nebb inneholdt oljer, urter og roseblader, er vår utgave utelukkende fylt med ren, sort te med innslag av gyldne skudd. I dag står den mørke Middelalderen kun igjen som et fjernt minne for pestdoktoren, som har fått en langt hyggeligere oppgave i livet: Å fylle så mange kopper han makter med økologisk, sort te av ypperste klasse.
"I dag står den mørke Middelalderen kun igjen som et fjernt minne for pestdoktoren"
