Daglig drømmer mange om å bytte ut storbyens stressende liv til fordel for saktekulturen på bygda. Men til tross for den stressfrie tilværelsen i vakre omgivelsene, er det allikevel få som tør å ta steget. Heldigvis gjaldt ikke dette søstrene bak Kaffetelegrafen i Høyanger.
Der fjellene stuper ned i havet og trehusene er mange, ligger det et lite rødt hus som skiller seg ut. Det er dette bygget som huser den lille kafeen som kombinerer det beste fra to verdener: det koselige, naturlige og nedpå fra bygda, i harmonisk samspill med råvarer av internasjonal klasse. Uanstrengt og behagelig. Sånn driver man kaffebar på bygda.
Tilbake til røttene
Frøet som senere skulle blomstre under navnet Kaffetelegrafen, ble først sådd da Veronica bodde i Oslo og jobbet som kokk og barista. På daværende tidspunkt kunne hun ikke se for seg en tilværelse uten umiddelbar nærhet til det pulserende bylivet, men etter 11 år i hovedstaden følte hun på et savn. Hun tok en prat med lillesøsteren Jannike, og plutselig var det gjort. Hun skulle tilbake til røttene.
"– Vi bestemte oss rett og slett for å hoppe i det. Vi ville heller prøve og feil. Det er tross alt bedre enn å aldri prøve."
Veronica Nessestrand
Før hun visste ordet av det, hadde hun og søsteren kjøpt det gamle telegrafbygget i Høyanger. Et historisk bygg, som i tillegg til å huse mye av televerkets historie også er hjemstedet til en av Norges siste telefonkiosker. Det var drømmen om å drive sitt eget sted og savnet etter familien som trakk henne tilbake til hjemstedet. Med Kaffetelegrafen fikk hun begge deler.
Bygget på dugnadsånd og kjærlighet
Kaffetelegrafen er en familiebedrift i ordets rette forstand. Da søstrene først hadde kjøpt det historiske, røde huset, var de neppe klar over arbeidsmengden som lå foran dem. Selv om det gamle telegrafbygget opprinnelig var regulert for cafédrift, var huset nedslitt. To heltidsarbeidende søstre med tusenvis av timer til rådighet, var langt fra nok for å få drømmen i land. Heldigvis hadde de familien på laget.
- Spesielt mannen min og faren vår jobbet både helg og kveld for å hjelpe oss. Hadde det ikke vært for dem, og barnepass fra moren vår, hadde vi ikke fått det til. Vi er heldige, forteller Jannike.
Med kvalitet i fokus
I likhet med brygging av god kaffe, bygges det sterkeste fundament på tre prinsipper: kjærlighet, tålmodighet og respekt for håndverket. For å oppnå kvalitet, er det nødvendig å ta seg tiden til å forstå verdien av nøyaktighet. Det er nok kanskje derfor kafeen i dag står like fjellstøtt i bygda som den røde telefonkiosken utenfor.
Kaffetelegrafen er nemlig akkurat det en kaffebar i Høyanger bør være: En herlig ukomplisert, hjemmekoselig og varm møteplass, hvor de gode råvarene står i fokus. Menyen er akkurat urban nok til å være en forfriskende kontrast til det tradisjonsrike bygget – en perfekt symbiose av storby og bygd.